Ivar`s marsj-bank

Ivar Torskangerpoll er mangeårigt medlem i Torskangerpoll Musikklag. Han har doktorgrad i marsjmusikk. På denne sida kan du få kjennskap til ein del kjende og ukjende marsjar, litt om bakgrunnen, og korleis masrjen blir vurdert av vår marsjekspert.

Hvor ble marsjene av?
Av: Ivar Torskangerpoll
Hvor ble de av, alle de feiende flotte marsjene som vi hørte i radio og forskjellige andre steder i det forrige århundre? Jo visst spilles det marsjer ennå, men helst 17. mai og ved enkelte opptredener i gatene. Det er bare det at marsjene som blir brukt ved sånne anledninger er ikke av noen særlig kvalitet. Spesielt 17. mai er det veldig mye spilling og man er nødt til å bruke enkle og lette marsjer for å klare å spille dagen ut. Men ellers er det stort sett bare konsertmarsjer som Bojarenes Inntogsmarsj, Triumfmarsj fra Aida, Valdresmarsj som blir brukt. De er fine de, det er ikke det. Men de gir ikke noen frysninger nedover ryggen som f.eks. en Alford-marsj kan. Men en ting er sikkert , de beste marsjene krever mye av utøverne, særlig er det euphonium/baryton som har mye å bryne seg på, især i Alfords marsjer, men og de andre toppmarsjene.
Dette er en trend over hele landet og er på ingen måte et angrep på vårt utmerkede noteutvalg. Vi mener at marsjene så absolutt bør ha sin rettmessige plass på konsertprogrammmet, og da menes utenom de rene konsertmarsjer. Vår personlige mening er at de gode marsjene har tapt kampen i første rekke på grunn av alle de verdens konkurransene som har kommet til i det senere år, i de konkurransene er der desverre ikke rom for marsjer. Man kan mene hva man vil om dette, men vi vil i tiden fremover presentere noen marsjer, litt om bakgrunnen deres og litt om komponisten.

Arnhem
Komponist: Albert Edward Kelly

Kelly ble født i London i 1914, der faren –Tim Kelly – var medlem i ”The Band of the Grenadier Guards” i flere år, og senere en profesjonell teatermusiker . Kelly fikk sine første musikktimer med sin far og begynte som ”juniormedlem” i ”The Dragoon Guards” i en alder av 14 år. Hans ønske om å innrulleres i ”Royal Military School of Music”og bli bandleder ble hindret av at 2. verdenskrig begynte i september 1939. Da reiste han til Frankrike med den britiske styrken. I Belgia fikk hans regiment stor motstand av tyskerne, og ble tvunget til å evakuere fra Dunkirk tilbake til England. Han kom tilbake til kontinentet på D- dagen i 1944, der hans regiment fikk store tap i de kraftige kampene. Kelly ble skadet i juli 1944, og ble sendt til et sykehus i England. Etter krigen fullførte han det han trengte for å komme inn på ”Royal Military School of Music”, der han fikk LRAM og ARCM (diplomer). Han var dirigent ved Royal Sussex Regiment og i 1958 fikk han tittelen musikkdirektør Etter han forlot hæren i 1961, ble han utøvende offiser i ”British Sivil Service”, der han pensjonerte seg i 1979, vi er ikke sikker på om han lever fortsatt.
Månedens marsj ble komponert i 1956 da Kelly var dirigent i ”Royal Sussex Regiment ”i Korea (?!). Tittelen refererer til en by i Nederland der en av de største militære gamblingene i 2. verdenskrig fant sted. Ved å bruke 1068 fly og 478 glidere var planen å droppe 20000 allierte inn i det okkuperte landet i løpet av natten mellom 16. og 17. September 1944. Dette for å åpne en korridor for den britiske hæren slik at den kunne komme seg fra Belgia og inn i hjertet av Nederland. Planen ble ikke vellykket. Over 17000 ble skadet eller drept – den blodigste kampen i Arnhem.
Dette er en utmerket marsj, med virkelig trykk. Det er for øvrig den suverent beste han komponerte også, andre kjente marsjer av han er : Arromanches, Utopia, Amsterdam Harbour og Holiday in Spain.

Terningkast: 5 +

Til toppen


The Gladiators Farewell

av Hermann Ludwig Blankenburg

Blankenburg ble født i Thamsbrück, Tyskland i 1876 og døde i Wesel i 1956. B. Skrev godt over 1000 marsjer, i hans mest produktive periode komponerte han i snitt en marsj i uka i 20 år. Til sammen 1328 marsjer, valser, serenader og intermessoer komponerte han. B. lærte seg selv å spille fife (liten tverrfløyte i tre),fagott, tuba og fiolin. Han studerte ved musikkskolen i Holzminden, og etter fullførte studier ble han i 1895 innskrevet i militæret. B. spilte tuba i bandet til the Field Artillery Regiment no. 6 i Breslau i 2 år, men bestemte seg for å vende tilbake til det sivile liv. Han giftet seg i 1898, og familienlevde i et fattig område i Kaiserslautern, mens B. mottok en mager inntekt som utøvende musiker. Opplysningene om han videre er litt ufullstendige, men han spilte i forskjellige orkester rundt om i landet. I 1913 ble B. tilbakekalt til militæret og spilte tuba i et brass band. Men i 1915 ble han avskrevet av medisinske årsaker og ble politimann for en periode. To år senere ble han arrestert for å ha forlatt familien sin (en alvorlig kriminell handling på den tid). Etter løslatelsen hadde han flere ulike jobber. I 1920 giftet han seg nok en gang og litt senere ble han arrestert igjen, denne gang for bigami(!). Så han hadde lite orden på sine familieforhold, men komponere kunne han. Vi må tilstå at det ikke er mer enn 1-2 % av marsjene hans vi kjenner til. Men det er klart at med en slik produksjon kunne ikke alt være av beste merke. Hans mest spilte marsjer er: ”Flying Fagle”, The Gladiators Farewell”, ”On Guard”, ”Peace and Liberty”, ”My Regiment” og ”Germain loyalty”. Hans marsj nr. 1000 ”Jack of All Tradis” dediserte han til Paul Lincke i 1928. Blankenburg komponerte marsjen ”Germanys princes” da han var 18 år. Senere sendte han arbeidet til forlaget Louis Oertel, men fikk det returnert fordi det var ”for vanskelig”. I 1904 arrangerte Hawkes & Son en marsj-konkurranse som endte opp med over 500 bidrag. Etter mye oppmuntring fra kolleger i Duisburg deltok B. med marsjen han hadde skrevet 10 år tidligere, og ble positivt overrasket da den ble innstilt til første plass under forutsetning av at marsjens tittel ble endret til ”The Gladiators Farewell”. I tillegg til penger, mottok B. oppmerksomhet fra band og dirigenter verden over. Denne marsjen er etter vår mening hans klart beste.

Terningkast: 5

Til toppen

Alte Kameraden
av Carl Albert Hermann Teike
Carl Teike var sønn av en smed og var fjerdemann i en søskenflokk på 14. Han var født 5/2-1864 i Altdamm, en liten Pröysisk by. Familien flyttet etterhvert til nabobyen Züllchow, og der var det et ganske aktivt musikkmiljø. 14 år gammel begynte Teike et fem års musikkstudium i Wollin med Paul Böttcher som var en dyktig lærer og korpsleder. Han spilte tidlig «french horn» i Böttcher`s orkester. Han lærte også å spille kontrabass, perkussjon og mange forskjellige blåse-instrument. I 1883 reiste Teike til byen Ulm i Sør-Tyskland, og ble med i 123 Kong Karl Regiment Band som «fransk horn» spillende hoboist - en betegnelse som ble brukt på militære musikere på den tid. I 1889 sluttet Teike i hæren og ble politimann i Ulm hvor han også giftet seg. I 1895 flyttet paret til Potsdam hvor Teike gikk inn i politistyrkene og fortsatte å komponere den ene marsjen etter den andre. En høy, tynn mann, ofte kalt den musikalske politimannen, forble en beskjeden og rolig person til tross for sin økende popularitet. I tillegg til å være politimann og komponist, satte han stor pris på å spille biljard, fiske og å gå turer i skogen. I 1909 flytta familien fra Potsdam til Landsberg. Han arbeidet i postverket og fikk også utgitt flere marsjer. Da krigen (1.verdenskrig) brøt ut var Teike 50 år og unntatt krigstjeneste. Han fortsatte å komponere frem til to måneder før han døde av influensa 28/5 1922 58 år gammel. I tillegg til å skrive ca. 100 marsjer så skreiv han også minst 20 andre konsertstykker. En rekke av hans fremragende marsjer er fort satt meget populære. Det er mange som kalles marsjkonger, men bare 5-6 virkelig store, og Carl Teike er så avgjort en av de 5-6. Teikes første marsj Am Donaustrand ga den unge komponisten betydelig anerkjennelse og oppmuntret han til å skrive mange marsjer. Han var 25 år da han komponerte månedens marsj (som noe senere fikk sitt nåværende navn), og han spurte sin dirigent om den kunne fremføres. Etter første gjennomlesing anbefalte dirigenten Teike på det sterkeste om å «kaste manuskriptet på bålet»! Teike ble meget skuffet , senere kraftig masse vred og han sluttet i hæren like etterpå. Dårlig dømmekraft av den dirigenten, for fremdeles over 100 år senere har den samme marsjen, nå kjent som Alte Kameraden, utkonkurrert enhver marsj som er skrevet av en europeisk komponist og fremstår i internasjonal sammenheng som en av verdens mest populære marsjer. Den blir spilt over hele verden og rangeres som verdens mest spilte marsj. Ikke bare korps fremfører den, den er også blitt fremført av accordion, sunget - før 2. verdenskrig av et 200 stemmers soldatkor, og blitt plystret til av 60000 mennesker under OL i Helsinki i 1952! Tittelen på marsjen er ikke tilfeldig, den ble valgt da han bestemte seg for å slutte i hæren og forlate sine venner han hadde fått der.
Terningkast 6

Til toppen


Graf Zeppelin
av Carl Teike

I følge Joachim Toeche-Mittler ble denne marsjen opprinnelig kalt Teutonen Marsj. Som så mange tidligere stykker ble denne utgitt av Bellmann i Dresden og Appollo i Berlin. Den ble utgitt da Teike bodde i Potsdam (1895-1909) ikke lenge etter Grev Zeppelins rekordflyging med luftskip i 1900. Etter den hendelsen fikk den sitt nåværende navn.

Terningkast: 5

Til toppen

In Treue Fest
av Carl Teike

I 1903 hadde Teike komponert et stort antall marsjer, inkludert In Treue Fest. Teike bodde da i Potsdam og han hadde et svært godt forhold til korpslederne der. Disse korpslederne var mer enn villige til å hjelpe Teike med å gjøre denne marsjen bedre kjent. In Treue Fest er den nest mest spilte marsjen av Teikes marsjer, etter Alte Kameraden.

Terningkast 5

Til toppen


Per aspera ad astra

av Ernst Urbach

Ernst Urbach ble født i Burg, Wuppertal i 1872 ( Burg - ca. 2 mil NØ for Køln .) Far hans var en anerkjent pianist og han påvirket trolig sønnens valg om å bli musiker. Den unge mannens hovedinstrument var fløyte, dette spilte han i flere orkestre i Berlin. Fra da han begynte musikkstudiene i Berlin ble Urbach interessrt i musikken som ble spilt av orkester i teateret og i parkene. 1900-tallets berlinere elsket alle typer musikk, og mulighetene var glimrende for både komponister og utøvere. Etter å ha brukt hele sitt liv til musikken døde Urbach i 1927 i St. Blasien. Urbach som også brukte pseudonymet Ernst Rubach. utviklet etterhvert et godt rykte som komponist og arrangør. I tillegg til en rekke storslagne marsjer komponerte Urbach også en hel del annen musikk. Selv om Urbach i likhet med Berliner-kollegaene Paul Lincke og Max Oscheit, mest komponerte avslappende musikk var marsjene hans mer militær enn teatralsk av narur. Blant hans mange marsjer er : «Aviators», «Bells of Peace», «In Wind &Weather», «Regina Queen» og «Per aspera ad astra» mest kjent. Urbachs latinske tittel på månedens marsj inkluderer den tyske oversettelsenen «Auf rauen Pfaden zu Sternen» som undertittel. Engelske oversettelser inkluderer «On rough Paths to the Star», «Troug Bolts and Bars», «Troug Night to Light» og Troug Difficulti the Stars» som undertitler. På norsk betyr det omtrent: Gjennom motgang til stjernene(seier) .Per aspera ad astra ble skrevet tidlig i Urbachs karriere og er et glimrende aksempel på hundretalls-skiftets tyske marsjer. Arthur Lehman, tdl. euph.-solist i U.S.Marine Band rangerer marsjen en av alle tiders beste marsjer. Urbachs marsjer er dessverre lite spilt i Norge, mens pussig nok Sverige, med alle sine fremragende marsjkomponister; har brukt hans marsjer mye. Hans glimrende «Regina Quenn har Sverige adoptert som defileringsmarsj under navnet «Kungliga flottans marsj». En marsj til 6 på terningen er «Regina Queen» også.

Terningkast. 6

Til toppen

The Contemptibles

av Leo Stanley

Leo R. Stanley var pseudonymet til Randolph Robjent Ricketts.Selv om han ikke var så velkjent som sin bror F. J. Ricketts (bedre kjent som Kenneth Alford) så var Stanley en utmerket komponist.Sranley var født i Shadwell i øst-London i 1885. Ifølge hans militære rulleblad fra Kneller Hall, ble han tatt inn ved armeen i august 1900, i en alder av 15 år og 5 måneder, noe som indikerer en fødselsdato i mars 1885. Stanley var omtrent 4 år yngre enn Alford og ble trolig influert av broren i sitt til å få en karriere innen militærmusikken. Han startet i 2nd 28th Royal Irish Regiment og spilte da fransk horn. Han ble godtatt som elev ved Royal Military School of Music ved Kneller Hall i 1901. Han tok tre toppriser inkludert Cousins Memorial Medal. Senere ble han uttatt som Bandmester (dirigent, leder) for 2nd Essex regiment, og var i tjeneste på Malta, i Tyrkia, India, og under første verdenskrig var han i Frankrike. Han pensjonerte seg i 1925, og i 1926 startet han 12 års tjeneste som dirigent for Royal Corps of Signals. Og i 1938 pensjonerte han seg for alvor. Stanley døde i Richmond, Yorkshire i 1966.
Andre kjente marsjer av Stanley, utenom månedens er: ”Alamein”, ”Aldershot”, The Bonnie Prince”, ”The Chief”, ”Colours”,”The Iron Duke” og”. The Pompadours”
Den intrikate tittelen på månedens marsj kommer fra sitatet; ”The Contemptible little army”. Tilegnet Keiser Wilhelm den andre, for det var det han kalte de første britiske troppene som kom i land i Frankrike. Sitatet/ordspillet visste seg å være en utfordring til det britiske folk som tok det til seg som en beskrivelse av motet/tapperheten til soldatene deres. Da krigens tidevann snudde, brukte Stanley sitatet som tittel til sin imponerende marsj. Den ble publisert i 1918. Da Band of Second Bataljon Argyll and Sutherland Highlanders (imponerende navn på et korps), dirigert av komponistens bror Kenneth J. Alford, opptrådte på New Zealand i 1925-26 ble The Contemptibles en av deres mest populære marsjer. Den er fortsatt en av de best kjente marsjer i England. Det er en alvorlig bra marsj dette som i likhet med mange andre gode marsjer er alt for lite brukt i Norge.

Terningkast: 5

Til toppen

The Thin Red Line
Av Kenneth J. Alford
Selv om marsjen ikke ble utgitt før i 1925, ble den komponert allerede i 1905. Dette var Alfords første år som dirigent/leder for The 2nd Battalion Argyll and Sutherland Highlanders og marsjen ble senere deres offisielle regimentsmarsj.
Komponisten dediserte marsjen til arbeidet som en forgruppe i regimentet, The 93rd Highlander, hadde gjort ved å danne en ”tynn, rød strek”/”A thin red line” i en seier over russerne ved Bakleva i 1854.
I ”London Thimes” var det en artikkel av Sir William Howard Russel som beskrev det det britiske infanteriet slik; ”Russerne strenet mot den tynne rødlinjen og falt som tinnsoldater”.
40 år tidligere hadde britiske tropper, ledet av hertugen av Wellington, brukt den samme krigsformasjonen/troppformasjonen til å slå Napoleons krigere som sloss i en tykk, blokklignende formasjon.
Dette er en av Alfords aller fineste marsjer, særlig trioen med en lekende ess-kornett på toppen i Brass-versjonen.

Terningkast: 5

Til toppen

Sons of the Brave

av Thomas Bidgood
Bidgood er født rundt 1870 i Woolwich, en bydel i det østlige London. Siden 1716 har Woolwich ”huset” – The Royal Regiment of Artillery –
Fra 1762 krevde – The Royal Reg. – at alle medlemmene skulle kunne spille strenginstrument i tillegg til blåse-instrument eller trommer. Under TB`s barndom var det totalt 71 musikere i korpset og det ble vurdert til å være blant verdens beste konsertkorps. TB var på mange konserter med dette orkesteret og ble påvirka i bestemmelsen sin om å studere musikk. Han lærte å spille fiolin og klarinett, han spilte ”latter” i – The Duke of Yorks Military School Band – og han sang i – St. John Church Choir -. Senere opptrådde han på E-bass(bombardon) og althorn (både alt og tenor) i –The 9th Kent Artillery Voluteer Band. Han fortsatte å studere fiolin og harmoni ved –London Conservatory of Music – og nådde toppen av karriereforberedelsen ved å motta flere priser fra – London Acadamy of Music – og ved – Stratford Music Festival. Etter å ha fullført studiene, startet TB en travel karriere med dirigering, å lære andre å spille og å komponere. Så til selve marsjen.
Marsjen ble publisert i 1899 og ble første gang registrert fremført under krigen i Sør-Afrika (1899-1902) av fellesbandet under militærkommando av lord F. S. Roberts i Pretoria, den administrative hovedstaden.
Marsjen var egentlig dedisert til hertugen av Yorks militærskole, hvor den fortsatt er brukt som skolens marsj. Bidgood hadde gått på skolen da den lå i Chelsea, før den ble flyttet til Dover. Marsjen er en favoritt hos Brassband likeså mye som hos ”windband”, og er best kjent i land med tilknytning til Storbritannia. I Australia ble marsjen kjenningsmelodi til –The National Service Brigade – og ble så sterkt identifisert med armèen at –Cinesound Film Comp. –brukte marsjen uansett når troppene ble vist på lerretet. Enkelte detaljer ang. denne marsjen og ang.Bidgoods liv er fortsatt uklare. For eksempel så regner de fleste britiske forskere 1870 som Bidgoods fødselsår, men enkelte hevder at 1860 var fødselsåret. Uansett, han døde i London i 1925. Dette er en marsj som på ingen måte er glemt her i Norge heller, og er blitt brukt av de fleste korps en eller annen gang. Det er bare så synd at ikke alle instruktører/dirigenter får øynene opp for hvilken suveren marsj dette er. Mange tror at det er bare å smelle til å la det stå til, men det er så mye å hente ut av denne marsjen som dessverre ikke blir gjort. Det gjelder så vel dynamikk som enkelte stemmer som ikke kommer nok frem.
Man må ha sansen for marsjer for å oppdage alle mulighetene som ligger i den. Konklusjon : Skikkelig fin marsj, bare den blir spilt som den skal.

Terningkast: 5

Til toppen


Trafalgar
av Wilhelm Zehle

Av: Marsjprof. Ivar Torskangerpoll
Wilhelm ble født i Tyskland i 1876. Han startet på musikkskolen i Magdeburg som 19-åring i 1895, og tjente så ved The Royal Mobile 2nd Sea Battalion ved Wilhelmshaven som militær korpsmedlem. Som talentfull kornett og trompetspiller ble han raskt solist i korpset. I 1900 ble korpset beordret til Kina for å delta i den felles invasjonen av utenlandske styrker fra Østerrike, England, Frankrike, Tyskland, Italia, Japan, Russland og Amerika.Like før avreisen ble korpslederen syk og Zehle ble utnevnt til å fylle hans plass. Etter korpsets til Wilhelmshaven i 1901, tok den tidligere dirigenten Friedrich Wöhlbier tilbake lederansvaret for korpset og Zehle gikk tilbake til trompeten sin og fortsatte med komponeringen sin.I 1903 sluttet han i det militære og tok en jobb ved finansseksjonen ved The Silver Port Autority Administration i Wilhelmshaven. Der sluttet han i 1916 og flyttet til Ahlhorn hvor han døde i 1956. Rundt århundreskiftet startet engelske Hawkes & son å sponse en rekke marsjkonkurranser for komponister. Dette tiltrakk seg deltagere fra flere land.Zehle vant 4 ganger, i 1900 med "Viscount Nelson", 1901 med " Arny and Marine", 1906 med "Wellington" Og i 1908 med "Trafalgar". Alle disse fire marsjene er terningkast 5-marsjer.Ikke lenge før denne marsjen ble skrevet hadde Storbritannia markert 100- årsdagen for slaget ved Trafalgar (en by i syd-Spania, like ved Gibraltarstredet). I dette slaget (den 21.oktober 1805 )slo den engelske flåten, ledet av Lord Nelson, både de franske og spanske flåtene som ble ledet av Pierre de Villenuve. De kapret 20 skip og tapte ingen selv. Lord Nelson ble dødelig skadd under slaget og døde kort etter. Han er minnet ved "The Nelson column" på Trafalgar Square i London. Villenuve begik selvmord i 1806.
Zehle var en ypperlig marsjkomponist, men av en eller annen grunn er det svært få nå for tiden som har fått opp øynene for genialiteten hans. Han var tysker men var tydelig inspirert av den engelske historien, noe som navnene på marsjene tyder på.

Terningkast 5

Til toppen


Holyrood
Av: Kenneth J. Alford i 1912
I juli 1911 var Bataljonsbandet 93rd Regiment Highlanders i Edinburgh for å være med på H.M. kong George V og H.M. dronning Mary`s besøk der. Disse likte så godt det de hørte av bandet at de ba Alford om å skrive en marsj som skulle hete Holyrood. Alford gjorde dette og utga den på Hawkes & Son i 1912. Men han brukte komponistnavnet F.R. Rickets på den, som var Alford`s opprinnelige navn.
Autografer

Til toppen

Washington Grays
Komponert av Claudio S. Grafulla (1810-1880)
Claudio var født på den spanske øya Minorca i 1810 og emigrerte til USA i 1838 og bosatte seg i New York city. Han ble medlem og senere dirigent for Lothier`s New York Brass Band. Det var knyttet til det berømte 7th Regiment of the New York National Guard (alvorlig lange navn !). Selv om han var komponist av mange fine originalverk, er Wasington Grays sett på som en av de aller fineste marsjene som er skrevet. Originalversjonen av marsjen ble skrevet for 8th Regiment New York State Militia og finnes ikke lenger (det er i hvertfall ingen som har funnet den). Men i 1905 arrangerte G. H. Reeves (pseudonym for L. P. Laurendeau) den for Consert Band. Arrangementet Reeves presenterte ble en oppkvikket versjon av den originale Brass Band-versjonen fra den amerikanske borgerkrigs brassband-periode.

Terningkast 6

Til toppen

Colonel Bogey
Komponert av Kenneth J. Alford i 1914
Kenneth J. Alford (pseudonym for Fredrick Joseph Richards) født 21/2-1881 i London. Innen han var 14 år hadde han mistet begge foreldrene sine, og løy på sin alder for å søke seg inn i The Royal Irish Regiment for å prøve å få seg en karriere innen militærmusikk, noe han klarte, Han var der til 1927 da han fikk i oppdrag å lede The Music of the Royal Marines. Etter en tjeneste på nesten 50 år pensjonerte han seg i 1944 med en heller dårlig helse og døde 15. mai året etter.
En av de mest bærende forklaringer for skapelsen av Colonel Bogey var at Alford var en ivrig turgåer og gikk regelmessig på golfbanen. Den var like ved Fort George i Nÿ-Skottland 9 mil fra Inverness der han tjenestegjorde hos 93rd Highlanders Band. En av medlemmene i golfklubben plystret de to notene bH og G istedet for å rope «Fore» (spiller slår ball mot andre og med fare for å treffe disse) au!!! og spontant skøyeraktig svarte Alford med å plystre de fem neste. Og gikk så videre med lett slentrende munter holdning uten å bry seg. Dette lille stykke med plystring slo an blant musikerne og fra denne begynnelse ble marsjen oppbygd. Marsjen gikk sin seiersgang over hele verden, og ikke minst kjent ble den i Malcolm H. Arnolds bearbeidelse med hovedtemaet plystret i filmen «Broen over Kwai».

Terningkast 6

Til toppen

The Standard of St. Georges
Komponert av Kenneth J, Alford i 1930
Denne marsjen var faktisk hoveddel i konsertprogrammet til The Band of the Royal Marines Depot før den var utgitt, og er unikt skrevet da den ikke starter med en introduksjon slik de fleste andre marsjer. Den sterke første delen begynner med en fanfarefigur, under er et veldig bassfundament som støtter gjennom hele 32 takter. Der er også et innslag av «Home sweet Home» i euphoniumdelen like før trio.

Terningkast 5

Til toppen

Alte Kameraden

av Carl Albert Hermann Teike
Carl Teike var sønn av en smed og var fjerdemann i en søskenflokk på 14. Han var født 5/2-1864 i Altdamm, en liten Pröysisk by. Familien flyttet etterhvert til nabobyen Züllchow, og der var det et ganske aktivt musikkmiljø. 14 år gammel begynte Teike et fem års musikkstudium i Wollin med Paul Böttcher som var en dyktig lærer og korpsleder. Han spilte tidlig «french horn» i Böttcher`s orkester. Han lærte også å spille kontrabass, perkussjon og mange forskjellige blåse-instrument. I 1883 reiste Teike til byen Ulm i Sør-Tyskland, og ble med i 123 Kong Karl Regiment Band som «fransk horn» spillende hoboist - en betegnelse som ble brukt på militære musikere på den tid. I 1889 sluttet Teike i hæren og ble politimann i Ulm hvor han også giftet seg. I 1895 flyttet paret til Potsdam hvor Teike gikk inn i politistyrkene og fortsatte å komponere den ene marsjen etter den andre. En høy, tynn mann, ofte kalt den musikalske politimannen, forble en beskjeden og rolig person til tross for sin økende popularitet. I tillegg til å være politimann og komponist, satte han stor pris på å spille biljard, fiske og å gå turer i skogen. I 1909 flytta familien fra Potsdam til Landsberg. Han arbeidet i postverket og fikk også utgitt flere marsjer. Da krigen (1.verdenskrig) brøt ut var Teike 50 år og unntatt krigstjeneste. Han fortsatte å komponere frem til to måneder før han døde av influensa 28/5 1922 58 år gammel. I tillegg til å skrive ca. 100 marsjer så skreiv han også minst 20 andre konsertstykker. En rekke av hans fremragende marsjer er fort satt meget populære. Det er mange som kalles marsjkonger, men bare 5-6 virkelig store, og Carl Teike er så avgjort en av de 5-6. Teikes første marsj Am Donaustrand ga den unge komponisten betydelig anerkjennelse og oppmuntret han til å skrive mange marsjer. Han var 25 år da han komponerte månedens marsj (som noe senere fikk sitt nåværende navn), og han spurte sin dirigent om den kunne fremføres. Etter første gjennomlesing anbefalte dirigenten Teike på det sterkeste om å «kaste manuskriptet på bålet»! Teike ble meget skuffet , senere kraftig masse vred og han sluttet i hæren like etterpå. Dårlig dømmekraft av den dirigenten, for fremdeles over 100 år senere har den samme marsjen, nå kjent som Alte Kameraden, utkonkurrert enhver marsj som er skrevet av en europeisk komponist og fremstår i internasjonal sammenheng som en av verdens mest populære marsjer. Den blir spilt over hele verden og rangeres som verdens mest spilte marsj. Ikke bare korps fremfører den, den er også blitt fremført av accordion, sunget - før 2. verdenskrig av et 200 stemmers soldatkor, og blitt plystret til av 60000 mennesker under OL i Helsinki i 1952! Tittelen på marsjen er ikke tilfeldig, den ble valgt da han bestemte seg for å slutte i hæren og forlate sine venner han hadde fått der.

Terningkast 6

Til toppen

The Stars and Stripes Forever
Komponert av John Philip Sousa 1. juledag 1896
Høsten 1896 reiste Sousa og hans frue på en velfortjent ferie til Europa. Mens de var der fikk de beskjed om at manageren til The Sousa Band, David Blakley var død. Bandet var da nært forestående en landsturne og Sousa skjønte at han måtte reise tilbake med en gang for å ta seg av bandet.Og Sousa skriver i sin biografi:» Her kommer en av de mest livlige hendelser i min karriere. Da dampskipet «The Tetonic» la fra havn i Europa gikk jeg en tur på dekk for å oppta tanker om David`s død og de mange plikter og avgjørelser som ventet når jeg ankom New York. Plutselig begynte jeg å føle en rytmisk takt av et band inne i hodet. Gjennom hele den spente reisen fortsatte dette bandet å utfolde seg med det samme temaet til den mest tydelige melodi. Jeg overførte ikke en note av dette til papiret mens jeg var på båten. Men når vi nådde land skrev jeg ned det mitt hjerneband hadde spilt for meg, og ikke en note har noensinne blitt forandret».
Marsjen ble en umiddelbar suksess og The Sousa Band spilte den på alle sine konserter til Sousas død 25 år senere. Marsjen ble og offisiell marsj for USA , Sousa skrev også en tekst til marsjen. Sousa rakk å komponere 136 marsjer og ble derfor (uriktig !) kalt The March King. Sousa var og leder for US Marine Corps Band, men den historien tar vi når vi kommer til marsjen «Semper Fideles» som var hans desiderte mesterverk.

Terningkast 3

Til toppen

Army of the Nile
Komponert av Kenneth J. Alford i 1941
Marsjen ble skrevet som en hyllest til general sir Archibald Wawells inspeksjonsbesøk i det vestlige felttog i 1941 som markerte et vendepunkt i motgangen som Storbritannia opplevde i de tidligste år av 2. verdenskrig. Dette er en fin og vanskelig marsj som Torskangerpoll Musikklag har på sitt repertouar.

Terningkast 5

Til toppen

Semper Fideles
av: John Philip Sousa
Semper Fideles er av mange musikere betraktet som en av Sousa`s mest musikalske og inspirerende marsj. Tilegnet US. Marine Corps, og etter hvert anerkjent som korpsets offisielle marsj. Han besrkrev en gang hans følelser vedrørende skapinga av marsjen ;"Jeg skrev Semper Fideles i tårer en natt, etter at mine venner ved Marine Corps hadde sunget deres kjente salme ved Quantico." Deler av trioen var tatt fra hans første bok "Trumpet e Drum" som var publisert to år tidligere, i 1886. Paul Bierly beskriver i boka si "The Works of J. Ph. Sousa" hvordan denne marsjen ble presentert under en parade for president Harrison, medlemmer av kongressen og et betydelig antall inviterte gjester. Da Sousa`s band kom til syne og innen hørevidde for de høytstående personene på Pennsylvania Avenue, spilte trompet-seksjonen (med 10 ekstra trompetister! )hovedtemaet i trioen. "Noe lignende hadde aldri tidligere blitt hørt….det var et stolt øyeblikk for oss alle".
Sousa døde av hjerteattakk i Reading, Pennsylvania 6.mars 1932. Den 10. Mars spilte US. Marine Band Semper Fideles under begravelses-prosesjonen.

Terningkast 5

Til toppen